Vondt i ryggen er veldig vanlig og de fleste har da smerter i korsryggen. Det finnes flere ulike årsaker til ryggsmerter og noen vil også kunne oppleve smerter i beina (isjias).
Ryggsmerter og behandling
Før oppstart av behandling vil vi bruke en hel time til en grundig undersøkelse. Dette gjøres for å kartlegge årsaken til smertene dine, men også for å utelukke andre tilstander. Behandlingen er individualisert og baserer seg på funnene fra undersøkelse, varighet av plagene og dine mål med behandling.
Et vanlig behandlingsforløp vil kunne inneholde hjemmeøvelser, manuelle teknikker, råd og informasjon om smertemekanismer basert på nyere forskning sammen med andre tiltak.
Litt om ryggsmerter
Hvorfor har jeg vondt i ryggen?
Det finnes forskjellige årsaker til smerter i ryggen. De fleste strukturene i ryggen (muskler, ledd, ligamenter, nerver m.m) kan varsle smertesystemet med "faresignaler" slik vi oppfatter dette som smerte. Ulike strukturer vil gi forskjellige symptomer eller typer av smerter. Fysioterapeuter er eksperter på muskel- skjelett plager og vil kunne finne årsaken til smertene dine ved en grundig undersøkelse.
Hvor lenge tar det før jeg blir kvitt korsryggsmertene?
Prognosen for smerter i ryggen er oftest god, men det vil være avhengig av flere faktorer som for eksempel hvor lenge du hatt vondt i ryggen. Akutte smerter i korsryggen blir oftest bra innen kort tid. Etter en individuell undersøkelse vil vi kunne si mere om forventet prognose.
Har du smerter i beina på grunn av "Isjias" tar det ofte litt lenger tid før du blir kvitt smertene. Les gjerne mere om Isjiias og smerter ut i beina her.
Smerter i ryggen og bildediagnostikk
Mange ønsker et MR-bilde når ryggsmertene ikke går over av seg selv. Ofte er dette ikke nødvendig.
Visste du at hos personer uten ryggsmerter:
har ca 30% et eller flere prolaps
har 50% av 40 åringene skivebukninger
Og ca 80% av 50 åringene ser forandringer på mellomhvirvelskivene.
Dette er personer uten symptomer og eksemplet vil bare illustrere at man ikke trenger å ha symptomer etter slike funn fra et MR-bilde.
Det kan sammenlignes med å ta et vanlig bilde med kamera: Dette viser hvordan du ser ut, men ikke hvordan du føler deg. På samme måte vil et MR bilde ikke forklare hvordan disse forandringene oppleves for deg.
Derfor bør et MR-bilde bare være et komplement til den kliniske undersøkelsen. Ta med deg MR beskrivelsen hvis du har en, be om å få det forklart og hva funnene har å si for deg!